I hele april måned har Inger-Marie bodd langt innpå Hardangervidda med 34 hunder. Hytta ligger øde til og er gammel og grå med begrenset luksus. Det er null dekning på mobilen og vann hentes i et vannhøl i bekken. Det krever litt planlegning når man skal bo langt innpå Vidda med mange hunder i såpass lang tid. Det går litt mat til både 2 og 4-beinte.
Inger-Marie trives aller best når hun kan hente frem huleboeren i seg og leve det helt enkle livet. Langt innpå Vidda blir tankene lyse og lette og problemene få. Dagen består av de helt enkle, nødvendige gjøremål og da blir det tid og anledning til «å tenke lange tanker», sansene skjerpes og kroppen og sjel gis næring. Man sliter ikke med høye strømregninger, det er ingen dieseltank som skal fylles og bekymringer og sorg rundt krigen i Ukraina blir litt mindre, selv om vi kan følge med på nyhetene fra batteriradioen. Iår var det heller ikke lamming på gården, siden alle sauene «reiste» sist høst.
April måned ble en drømmemåned værmessig etter en nokså forblåst vinter både i bygda og i fjellet. Sol så og si hver dag og kuldegrader om natten gjorde at føret holdt seg, selv om man må være litt tidlig ut om morgenen.
20 stk unghunder født sist sommer var med på sitt første fjelltokt, alle sammen godt grunntrent fra 6-måneders alder. En bande på 20 viltre førstereisgutter og -jenter er nokså krevende, men det har gått over all forventning. De har lært seg å stå bundet på langkjetting og å hvile ute. Hundene har et lite «hundehotell» hvor de kan ligge inne, men bare annenhver dag. Noe av tanken med et slikt opphold er å herde hundene slik at de lærer seg å slappe av og trives med litt mer primitive kår.
De har fått være med på daglige treningsturer, både korte og skikkelig lange. Det har vært gode spor og det har vært løse spor med gjennomslag. Vi har pauset underveis, snacket og lært å hvile/sove på sporet. Mest av alt har været vært fint, men vi har fått prøvd oss i vind og ufsevær, på blanke holka og over demmevannenes iskoss også. Nye talentfulle ledere er oppdaget, små arbeidsjern som aldri gir seg har fått vise seg frem, de som ikke holder helt mål for konkurranser og langturer har vi kunnet oppdage. Slik utdanner vi hundene på kennelen vår. Vi ser den enkelte hunds kvaliteter og forvalter talentene på ulikt vis.
Slik vårvintertrening i høyfjellet gir hundene, og især unghundene, masse erfaring og unik, variert trening. Jeg har hatt med meg forskjellige gode venner gjennom denne måneden, som har gjort det mulig å få trent og stelt 34 hunder på prima vis.
Vi har oppdaget mange nye, utrolig vakre områder av Hardangervidda. Sporene våre er allerede visket vekk, men i hjertet finnes de fortsatt. Det gjør drømmen og lengselen om fjell og vidde også. Det er fint å ha noe å glede seg til!
